Prim

Siste praktiske øvelse i faget meieriteknologi var koking av prim. Totalt ble det 200 kg (!) prim, type mager og helfet, lys og mørk. Primen ble kokt i såkalte brunostkjeler (omtrent samme prinsipp, men mer vann i prim enn i brunost), som vises på bilde under.

Siv Berit sjekker at primkokinga går riktig for seg!

Først ble myse (resten av melka etter osteproduksjon) og melk/fløte kokt inn til riktig tørrstoff, det vil si at vannet fordampet. Så tilsatte vi sukker, som vist på bilde under.

Sukker må til!

Etter tilsetning av sukker, tappet vi av den lyse primen. Ca 50 kg ble tatt ut av gryta.

Lys prim tappes ut av gryta. Under nedkjøling og tapping ble primen betydelig lysere.

Primen ble helt over i en pakkemaskin med kjøling. Her ble primen nedkjølt og tappet over i beger, yoghurtbeger faktisk!

Arnold tapper prim!

Etter at primen var ferdig, gjorde vi forskjellige analyser, blant annet ble tørrstoffinnhold og pH kontrollert. Også fettinnholde i de to ulike primtypene ble kontrollert.

Fettanalyse etter Gerbermetoden! Svovelsyre er passe livsfarlig, her trengs verneutstyr!

Dagen etter selve produksjonene ble primen testes sensorisk, det vil si vi vurderte farge, konsistens, lukt og smak! Dette er selvfølgelig det beste med hele øvelsen, for her får vi smake på det vi har laget!

Mørk prim, tappet ved høy temperatur versus lys prim, tappet ved ca 37 grader. Den mørke primen har et crispy lag på toppen, dette er rett og slett store krystaller av laktose (melkesukker). For å unngå dette, kjøles primen ned før den tappes. Den lyse primen har glatt og fin konsistens, den mørke var sandete og fæl!