Denne uka er jeg på opplæring på hovedlabben på Mills. Her skal jeg i hovedsak drive med mikrobiologiske tester av melk og ferdige produkter, samt litt annet småplukk som stekeprøver, kontroll av vannrenseanlegget.
De fleste mikroorganismer trives dårlig i fettrike omgivelser, derfor smeltes margarinene i vannbad slik at den skiller seg i fettfase og vannfase. Vannfasen pipetters opp og fortynnes før den spres på petrifilm og på skåler. Boksen til venster har en ganske stor vannfase, dette fordi de er en lettmargarin, og disse inneholder over 50 % vann!
Dagens prøver er ferdig tillaget og klar til inkubering. Margarin testes for Enterobacteriaceae (koliforme), totalltall samt mugg og gjør, mens for melkeprøvene testes det for Enterobactericeae og totalltall.
Det brukes jo melk i de aller fleste margarintyper, og denne melka testes mikrobiologisk og smakes på en gang i døgnet. Både før og etter en henter ut selve melkeprøven, spyles prøveuttaket med sprit. Det øverste bilde viser uttak av melkeprøve, det nederste rengjøring med sprit.
Her ser deren en del av vannrenseanlegget. Hver morgen hentes det ut tre prøver hvor en sjekker klorinnhold, pH og smak. Vannet som brukes i produskjonen skal selvsagt ikke inneholde mye klor, og pH er viktig i forhold til korrosjon på utstyr samt virkning til enkelte komponenter som brukes i margarin, for eksempel kaliumsorbat.
Som dere ser legger man gråpapir under varmeplata, slik at en kan observere hvor mye de ulike prøvene spruter. Vi ser i tillegg på hvordan de oppfører seg i varm panne. Det er kunne typiske stekemargarintyper som testes på denne måten, først og fremst Melange, flytende Melange og flytende Vita. Produktene klassifiseres etter hvor mye sprut som fanges opp på gråpapiret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar