Sørreisatur

Vi har vært i Sørreisa! Mandag 28. juni pakket jeg Henrik, Mitch, turtøy og meg selv og dro nordover for en uke. Og for en herlig uke det ble! Ti toppturer, en tur i vakre Steinora, fisketur og sene kvelder med familien. Og når vi i tillegg var heldige med været, kan jeg ikke annet enn å stemple uke som VELLYKKET!

Tirsdag la vi ut første tur, målet var egentlig Middagsfjellet over Heia. Det viste seg som en litt lengre og mer strabasiøs tur enn først beregnet, så vi snudde ved foten av fjellet. Mye regn hadde gjort myrene særdeles våte, da blir det fort tungt! Likevel fikk jeg et klipp i toppturkortet, Heiavarden på 331 moh.

Heiavarden i strålende vær!

Jeg gir meg sjelden, så onsdag gjorde vi et nytt forsøk på Middagsfjellet på 874 moh, og denne gangen lykkes vi! Vi gikk opp ved Gamtofta i Skardalen, og begynte med ganske bratt stigning. Når du nærmer deg 180 i puls i vanlig gangtempo kan du slå fast at stigningen er grei! Fordelen er jo at du kommer fortere opp (i meter, altså). Når vi nærmet oss tregrensa fant vi til og med en sti, og alt var bare velstand! Videre oppover møtte vi etter hvert både snø (på bakken) og lett regn, men det føltes selvfølgelig godt å nå (gårsdagens) mål. Premien, utsikten, var fantastisk, tross regnet.

På vei opp mot Middagsfjellet

Snø!

Middagsfjellet

Planen på 10 turer på 7 dager lå her litt etter skjema i og med at det ikke ble noe tur mandag, og kun et klipp tirsdag, så onsdag kveld snørte vi på oss støvler og trasket opp til Furøytoppen på 145 moh. Kort og lett tur, perfekt på en stille sommerkveld! Og tross kun 145 moh, utsikten er nydelig!

Furøytoppen en sen sommerkveld

Tordag dro vi en tur til Finnsnes på formiddagen, derfor ble klokka ganske mye (dvs etter middag) før vi kom oss på tur. Fordelen med å gå på tur i nord om sommeren (bortsett fra fantastisk natur) er midnattsola! At det er lyst hele døgnet passer fint for ferierende B-mennesker.. Denne dagen var det riktig nok noe tåke, men den tenkte vi ikke så mye på før vi plutselig var midt oppi den..



Første stopp var Lysheia på 534 moh. Her har jeg vært flere ganger, men de gangene har jeg gått fra Leirbogen, derfor måtte vi jo prøve veien fra kirkegården i Vågen. Fin vei/sti oppover, men da jeg skulle finne en snarvei (!) i tåkeheimen, gikk det verre. Vi surra lenge rundt i tåka, og gikk faktisk mer eller mindre rett forbi postkassen og litt nedover (mot Leirbogen) før jeg skjønte hvor vi var. Så etter en helomvendig dukka kassen opp! Ned igjen gikk det mye lettere (men med en aldri så liten u-sving) og gjett om det var deilig å gå fra bomullsfølelsen tåka skapte.

Tåkeheimen! Lysheia, altså.

Dagen var ikke ferdig med dette, nei! Linabrekka på 363 moh var neste mål. Denne turen var angitt å ta 1-2 timer, så her ble vi litt lurt. Turen var nemlig vesentlig lengre enn forventa, og egnet seg svært dårlig for mine hvite joggesko! Mye myr og gjørme, ja! Men etter langt om lenge (kjentes det ut som!) fant Line fra Brekka fram til Linabrekka! Misfortå meg rett, det var nokså enkelt å finne fra (sti hele veien), det var bare litt lengre enn vi (og blodsukkeret vårt) hadde regnet med. Gjett om det smakte godt med en varm dusj og hvalbiffwraps når vi kom hjem!! Ubeskrivelig godt å kunne komme til dekka bord. Takk, mamma!

Linabrekka

Fredagen hadde jeg igjen lagt ambisiøse planer! Målet var Vakkerhumpen på 503 moh, Nordberrskallen på 478 moh og Bållhågen på 266 moh. Alle disse toppene hadde jeg besøkt før, de to sistnevnte riktig nok på barneskolen.. Etter å ha søkt råd hos lokalkjente fikk jeg bekreftet at det fint gikk an å gå fra Berrskallen til Vakkerhumpen. Vi parkerte øverts i Nordlia og fant en superbra merket sti som gikk både mot Berrskallen og Vakkerhumpen. Etter en stund tok vi av mot Berrskallen, og når vi nådde vannet under varden kom jeg på hvor fint det var der! Og jammen ta tittet ikke sola fram også! En kvikklunsj og et par kanelboller senere bestemte vi oss for å følge en åsrygg i retning Vakkerhumpen framfor å gå ned og tilbake til stikryssen. Det gikk forholdsvis greit, men det var litt lengre enn jeg først trodde, men utsikten og været var strålende!

Nordberrskallen

Vakkerhumpen

Ingenting å si på utsikten!

Lunsjen ble inntatt i solskinn, vind og 6 varmegrader før vi prøvde å finne en sti videre mot Veltasætra på 440 moh. Dette er en typisk vintertur, så etterhvert gå vi opp da det stort sett bare var sauetråkk å finne, og i og med at vi var litt usikker på hvor Veltasætra egentlig lå på kartet. Omveien ble såpass lang at vi bestemte oss for å utsette Bållhågen og dro rett hjem. Litt flaks skal man ha; her sto jammen ta risengrynsgrøt og rømmegrøt på bordet! Nam!


Lørdag hadde jeg litt vondt i vilja (og beina), og klokka ble derfor vel 3 før vi kom oss ut.


Den omtalte Veltasætra sto på planen, denne gangen med utgangspunkt fra Nordhus ved Andsvannet. Turen begynte fint og flott, men etter hvert surra ting seg litt til for oss. Det første problemet var at ikke Veltasætra sto på kartet som vi hadde. Navigeringen min gikk heller dårlig, men etter at Henrik tok over fant vi i allefall Sætervannet, som kassen skulle ligge ved. Denne var riktig nok såpass godt gjemt (!) at vi passerte den og måtte ta en hel runde rundt vannet før Henrik heldigvis oppfaget den, godt skjult fra den stien vi gikk på. Vi hadde nemlig allerede passert kassen en gang.. På dette tidspunktet begynte blodsukkeret mitt å bli farlig lavt, men man spiser ikke før man når målet (Lines rare turregel nr 1). Lines rare turregel nr 2 går forøvrig ut på at man ikke stopper og tar pause midt i en oppoverbakke. Drikke kan man gjøre på toppen!

Endelig fant vi den dumme postkassa!

Veien tilbake ble dessverre omtrent like krunglete, vi trasket i ulent terreng og myr. Vi fant etterhvert en skiløype vi kunne følge, men denne gikk over flere myrer. Og da den ene myra i tillegg hadde både brede elver og dype innsjøer var det ikke bare bare! På dette tidspunktet var jeg fryktelig sur, så all ære til Henrik som holdt ut! Når vi tilslutt fant hytteveien (og hvilken retning vi skulle) var vi nokså slitne. Så slitne at vi måtte leke Min båt er lastet med...Men det funket og jeg unngikk å rive hode av noe eller noen innen vi nådde bilen!

Henrik prøver seg på litt "skjegg" i nesa. Det hjalp på humøret!

Den opprinnelige planen var nå Svartåsen, men denne forkastet vi. I stede kjørte vi tilbake til Sørreisa, tok en liten bamsemumspatrulje (for å gjøre noe med humøret og energinivået) innom kiosken og satte kursen mot Nordlia igjen. Der besteg vi Bållhågen på 266 moh, og kunne dermed klippe tur nummer 9 på toppturkortet! På vei opp (og ned) fullførte vi alfabetet på Min båt er lastet med. Anbefales til alle andre turgåere med lavt blodsukker!

Lavt blodsukker på Bållhågen!

Søndag var siste dag i nord for denne gang, og siden vi både hadde en avtale med Kristine og Jonas, skulle rekke en topptur og et fly, krevde det både en tidlig morgen og god planlegging! Så etter frokost bar det rett til Svartåsen på 384 moh, i 20 grader og sol! Herlig! En hektisk dag ventet, så her var det bare å vend nesa tilbake mot bilen.

Veldig fornøyd med å kunne klippe det tiende klippet i toppturkortet mitt!

Senere på dagen gikk turen til Steinora sammen med Kristine og Jonas. Steinora er visstnok Nord- Europas største steinur (selv om den krangler med en annen ur i Rogaland). På denne turen innhentet regnet oss, men temperaturen var bra og naturen nydelig! Innover Ora er det skikkelig fint, med steinene som ligger litt tilfeldig plassert og Gumpeelva som snor seg rundt. Hit skal jeg tilbake for videre utforsking som fort som mulig!

Gumpeelva i Steinora

Innimellom rakk vi også litt annet, alt fra bestemorbesøking til kattungekosing. En alldeles strålende fantastisk tur hjemme i Sørreisa!

Fisking på Betholmen

Den enorme torsken til høyre kan jeg skryte på meg!


Henrik med dagens fangst.Ikke den helt store, men moro var det!



Utsikt fra Hagenes på Dyrøya

Kattungene er litt nysgjerrige på vannskåla til Mitch! (Som på dette tidspunktet et trygt forvart i buret sitt..)

Til slutt en stor takk (og en fortjenestemedalje) til Henrik som holdt ut med meg med både høyt og lavt blodsukker, dårlig og godt humør og i sol og regn!! Neste gang lover jeg å ta med flere raske karbohydrater! ;-)


Dersom noen skulle ønske seg flere detaljer om turer, utgangspunkt, lengde (i km og tid) eller annet gøy er det bare å spørre! Bruk kommentarfeltet :)