Frieri!!

Verdens ende på Tjøme

Henrik har fridd til meg!! Og selvfølglig svarte jeg ja!

Det hele startet egentlig for et par uker siden. Etter å ha sjekket at det ikke skjedde noe spesielt denne helgen, ba Henrik meg om å ikke legge noen planer. Selvfølgelig har jeg lurt litt på hva som kom til å skje, men jeg hadde egentlig trodd at vi skulle på telttur eller noe slikt.

Helgen nærmet seg, og fremdeles ante jeg ingenting. Da jeg kom hjem fredag ettermiddag fikk jeg beskjed om at det sto en kjøleboks på kontoret som jeg ikke fikk lov til å titte oppi. Tilfeldigvis måtte jeg flytte litt på den under helgerengjøringa, og jeg oppdaget at den var steintung! (Jeg kikket ikke oppi, jeg lover!)

Fredagskvelden kom, og alt var fremdeles like kryptisk.. Henrik lovde meg riktig nok en pakkeliste, men den fikk jeg ikke før lørdag formiddag. Jeg fikk da beskjed om å ta med byklær, finklær og turklær, samt toalettmappe! Lite ante vel jeg hva som skulle skje..

Ut på tur bar det, og første stopp var hos Mette på Rygge. Mette var minst like spent som meg, så her var det bare å laste av hund, bur og vannskål, så bar det ut på E6'n igjen! Og av ved Moss! Ferge, ja! Vi skulle altså litt lengre enn jeg først hadde trodd..

Første ordentlige stopp etter ankomst Vestfold, var Tønsberg. Her spiste vi lunsj på et koselig bakeri og ruslet litt rundt i byen. Regnet hølja ned, så turen gikk ganske raskt videre. For vi var ikke fremme, nei! Utover mot havgapet bar det, og ved Rica Havna hotell på Tjøme sjekket vi inn. Her hadde Henrik bestilt rom, og jeg var overlykkelig over å få bo på hotell!

Henrik fortalte at det skulle være fine turmuligheter i området, derfor turklærne. Så vi hoppet i fjellstøvler og la ut på tur. Underveis måtte Henrik en "hemmelig" tur innom bilen, hvor den steintunge kjølebaggen fremdeles befant seg.

En aldri så liten regnskur på vei mot Verdens ende

Vi vandret mot Verdens ende, og hva skjer? Jo, alle himmelens sluser åpnet seg! Selv om vi prøvde å søke ly for de verste skurene, rakk vi å bli relativt våte på veien.

På vei mot ytterst ytre. Omtrent på toppen av denne klippen tok jeg igjen Henrik..

Da vi nærmet oss Verdens ende ga regnet seg, og vi vandret ut på klippene. Henrik gikk litt i forveien for å finne en lun plass, og det jeg tok han igjen ytterst på en klippe titter sola frem og Henrik går ned på kne! Fantastisk magisk, for en ubeskrivelig lykke! Jeg tror jeg svarte noe sånt som "ja, selvfølgelig" før tårene tok fullstendig overhånd (det går utmerket godt an å hulke av lykke!). Ringen ble satt på fingeren, og champagne ble tryllet fram fra sekken (derav den steintunge kjølebaggen..)

Veldig, veldig glade! Forlovelse, sol og champagne, kan ikke bli bedre!

Så da satt vi der i vinden, drakk champagne og var bare lykkeligst i hele verden! Snakk om perferkt frieri! Jeg er bare verdens heldigste!! Og gjett om jeg skal tilbake til Tjøme og Verdens ende ;)

En superhappy Line i vinden på Verdens ende